Jeg er klar for trommesirkel!1.4.08
Tirsdag ble en bra dag! Etter en dag med jobb kom Paul og hentet Pia og meg og vi kjørte ned til havnen. Der nede har de et galleri/ atlier som er en del av et slags utviklingsprogram. Fattige kunstnere har blitt hentet inn fra gaten og gitt muligheten til å få en plass å drive med kunst, samtidlig som de kan stille ut og selge arbeidet sitt. Det var veldig mye flott kunst, regner med jeg kommer hjem med noen bilder i bagasjen. Vi dro litt videre langs havnen og fant mange flotte restauranter å velge mellom. Da vi hadde fått i oss thaimaten vår og en herlig sjokolademusse, var vi klar for neste aktivitet. Vi møtte Mfundo, en fotballkar fra Manning Rangers, som ble med oss på trommesirkel! Det er så enkelt som at man låner en tromme også sitter alle i en sirkel å spiller. Hvis man ikke kan og spille viser de grunntakten, når man føler man tørr å eksperimentere mer slår man bare løs. Ingen hører hva de andre spiler uansett, det er bare et stort orkester! Var s utrolig artig! Mfundo og Paul var helt hypnotiserte og jeg var bare veldig glad, kunne ikke slutte å smile.
Tirsdag ble en bra dag! Etter en dag med jobb kom Paul og hentet Pia og meg og vi kjørte ned til havnen. Der nede har de et galleri/ atlier som er en del av et slags utviklingsprogram. Fattige kunstnere har blitt hentet inn fra gaten og gitt muligheten til å få en plass å drive med kunst, samtidlig som de kan stille ut og selge arbeidet sitt. Det var veldig mye flott kunst, regner med jeg kommer hjem med noen bilder i bagasjen. Vi dro litt videre langs havnen og fant mange flotte restauranter å velge mellom. Da vi hadde fått i oss thaimaten vår og en herlig sjokolademusse, var vi klar for neste aktivitet. Vi møtte Mfundo, en fotballkar fra Manning Rangers, som ble med oss på trommesirkel! Det er så enkelt som at man låner en tromme også sitter alle i en sirkel å spiller. Hvis man ikke kan og spille viser de grunntakten, når man føler man tørr å eksperimentere mer slår man bare løs. Ingen hører hva de andre spiler uansett, det er bare et stort orkester! Var s utrolig artig! Mfundo og Paul var helt hypnotiserte og jeg var bare veldig glad, kunne ikke slutte å smile.
Slik ser en trommesirel ut...
Pia og meg på kunstmuseet/restaurant/ Café og musikksenter :)
Mfundo, Meg og Paul
2.4.08 Frisørtimen
Jeg må rett og slett sette av et eget avsnitt til denne frisørtimen! Pia og jeg hadde bestem oss for at vi trengte en forandring. Jeg var ikke sikker på hva jeg ville gjøre, men slengte meg med allikevel. Pia la sin blonde periode bak seg og farget fåret lys brunt. Seansen begynte med en hårkonsultasjon med spørsmål om hvordan jeg behandlet håret, hvordan jeg ville ha det og om jeg hadde noen bekymringer med å gå til frisøren! Deretter fant hun en frisyre hun mente ville kle meg, og som jeg ville ha. Jeg skulle få skrålugg og mer volum… Det hele begynte med hårvask, og ikke som hjemme i Norge! To godt øvde hender vasket og masserte mens jeg lå i stolen og døste. Så var det tid for hårkur! Den skulle være i håret i noen minutter, og da slengte de ikke et blad i fanget mitt og gikk og småpratet med kollegaene sine. Neida, jeg fikk nakke og skuldermassasje! Fy søren, det var så herlig! Det største sjokket fikk jeg da jeg var fix ferdig og mer fornøyd enn noen gang med frisøropplevelsen, prisen! Jeg hadde gruet meg litt til å se regningen for jeg hadde gjennomgått så utrolig mye… 200 kr! TO HUNDRE KRONER!!!! Er det virkelig mulig! Det var nesten flaut å betale så lite for behandlingen.
Nyklippet hår!
3.4.08
En tidlig torsdags morgen og silen skinte fra blå himmel. Klokken var 0850 og vi suste av sted mot vår siste tur til Edendale. Plutselig bråbremset bilen foran oss og Thomas kastet seg på bremsen. Tanken om at nå går det galt for gjennom hodet mitt, men bare millimeter fra stoppet bilen. Jeg snudde meg og så hvordan det stod til bak. Bilen bak klarte akkurat og forhindre å krasje i bakenden vår, men bak han igjen komdet en minibuss- taxi i sikkert 120 km/t. Han prøvde å bremse, men lyktes ikke. Sjåføren svingte ut i siden og kom borti bilen bak oss og minimussen ble kastet ut i grøfta og trillet to ganger før den landet på hjulene igjen. For ikke lenge siden så vi en kampanjefilm om trygg trafikk, og der fikk vi se i detaljer hvor ille det kan gå. Bildene fra filmen for gjennom tankene mine da jeg gikk mot bussen for å se hvordan det stod til. En fot hang ut av vinduet og jeg forberedte meg på det verste. Heldigvis var det ingen som hadde mistet noen kroppsdeler eller var bevisstløse. Pia tok kontroll over situasjonen og fikk folk til å sette seg, noe som ikke var lett for alle ville finne vesker og mobiltelefoner i stedet for å tenke på sein egen helse. Det var en del blod og litt jamring, de fleste var i sjokk. Vi hadde heldigvis lagt førstehjelpskrinet i baksetet i morrest, og det kom til god nytte. Vi fikk roet ned folk, renset sår og plastret til ambulanse og politi var på plass. Da vi dro fra ulykkesstedet var jeg helt utslitt, for mye som hadde skjedd på for kort tid. Politiet hadde sagt til Pia at han var overrasket over at det var hvite folk som hadde stoppet for å hjelpe! Det sier litt om situasjonen her nede!
Jeg må rett og slett sette av et eget avsnitt til denne frisørtimen! Pia og jeg hadde bestem oss for at vi trengte en forandring. Jeg var ikke sikker på hva jeg ville gjøre, men slengte meg med allikevel. Pia la sin blonde periode bak seg og farget fåret lys brunt. Seansen begynte med en hårkonsultasjon med spørsmål om hvordan jeg behandlet håret, hvordan jeg ville ha det og om jeg hadde noen bekymringer med å gå til frisøren! Deretter fant hun en frisyre hun mente ville kle meg, og som jeg ville ha. Jeg skulle få skrålugg og mer volum… Det hele begynte med hårvask, og ikke som hjemme i Norge! To godt øvde hender vasket og masserte mens jeg lå i stolen og døste. Så var det tid for hårkur! Den skulle være i håret i noen minutter, og da slengte de ikke et blad i fanget mitt og gikk og småpratet med kollegaene sine. Neida, jeg fikk nakke og skuldermassasje! Fy søren, det var så herlig! Det største sjokket fikk jeg da jeg var fix ferdig og mer fornøyd enn noen gang med frisøropplevelsen, prisen! Jeg hadde gruet meg litt til å se regningen for jeg hadde gjennomgått så utrolig mye… 200 kr! TO HUNDRE KRONER!!!! Er det virkelig mulig! Det var nesten flaut å betale så lite for behandlingen.
Nyklippet hår!3.4.08
En tidlig torsdags morgen og silen skinte fra blå himmel. Klokken var 0850 og vi suste av sted mot vår siste tur til Edendale. Plutselig bråbremset bilen foran oss og Thomas kastet seg på bremsen. Tanken om at nå går det galt for gjennom hodet mitt, men bare millimeter fra stoppet bilen. Jeg snudde meg og så hvordan det stod til bak. Bilen bak klarte akkurat og forhindre å krasje i bakenden vår, men bak han igjen komdet en minibuss- taxi i sikkert 120 km/t. Han prøvde å bremse, men lyktes ikke. Sjåføren svingte ut i siden og kom borti bilen bak oss og minimussen ble kastet ut i grøfta og trillet to ganger før den landet på hjulene igjen. For ikke lenge siden så vi en kampanjefilm om trygg trafikk, og der fikk vi se i detaljer hvor ille det kan gå. Bildene fra filmen for gjennom tankene mine da jeg gikk mot bussen for å se hvordan det stod til. En fot hang ut av vinduet og jeg forberedte meg på det verste. Heldigvis var det ingen som hadde mistet noen kroppsdeler eller var bevisstløse. Pia tok kontroll over situasjonen og fikk folk til å sette seg, noe som ikke var lett for alle ville finne vesker og mobiltelefoner i stedet for å tenke på sein egen helse. Det var en del blod og litt jamring, de fleste var i sjokk. Vi hadde heldigvis lagt førstehjelpskrinet i baksetet i morrest, og det kom til god nytte. Vi fikk roet ned folk, renset sår og plastret til ambulanse og politi var på plass. Da vi dro fra ulykkesstedet var jeg helt utslitt, for mye som hadde skjedd på for kort tid. Politiet hadde sagt til Pia at han var overrasket over at det var hvite folk som hadde stoppet for å hjelpe! Det sier litt om situasjonen her nede!
Yngste jenta til Thami, Macy
Skjortene vi fikk av Rosenborg blir brukt av Life Skills trenerne
Thomas, Bongkosi og meg på besøk hos Thami
Meg, Thami og Pia
Faste stoppeplass for å kjøpe fatcookies! Pia, vår nye volunter Harry, Bongkosi,Cecilie og Thomas
Slik ser fatcookien ut. Og jeg sitter i bagasjerommet på bilen fordi det var fullt...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar