Turneringsdag 19. mars

Avspark for Whizzkids uniteds Tournament 19. mars 2008

Turneringsnerver hersket huset i Glenwood tirsdag, dagen før den store dagen. Det var mye som stod på spill; hadde vi klart å arrangere en bra turnering? Hvordan skulle vi klare oss uten sjefen på plass? Er vi egentlig dugelige frivillige i Africaid? Dagen startet veldig bra med at Paul svingte innom med tidenes gladnyhet! Hele fotballaget hans skulle komme og manageren skulle betale mat og drikke for dem, så det slapp vi å tenke på. Rangers, som laget heter, er i 3. div i Sør Afrikansk fotballiga, men nå rykker de opp ser det ut til! For vår del betydde et helt fotballag at vi hadde nok trenere til alle fotballagene den kommende dagen. Men all lykke måtte bringe med en ulykke også. Klokken halv 10 på kvelden (!) ringte Marcus fra Kongo og spurte om jeg hadde ordnet med fotograf! Jeg hadde ikke gjort det, for det var i utgangspunktet hans jobb… Det var uansett ikke mye å gjøre med den saken på så kort varsel, så jeg tok på meg jobben. Men selvfølgelig er det ikke en hyggelig melding å få dagen før en viktig dag som vi har jobbet med i fem uker. Å ha gode bilder fra dagen var viktig for vi har nye sponsorer denne turneringen.

Onsdag og turneringsdag!

Klokken var stilt på 0440 og jeg var overraskende kvikt ut av sengen. Spiste frokost og pakket sekken klar for en dag med enten mye sol eller fossende regn – jeg har lært at været skifter raskt her nede. Cecilie, Thomas og jeg kom oss i vei rundt 05.40, men det skal sies jeg ikke klarte å holde meg våken hele turen til Edendale. Qkulolo stadion lå grønn og fuktig med en stank av kloakk og ventet på oss frivillige som skulle ordne alt for dagens begivenhet. Med søvnen tett omslynget satte vi sammen fotballmål, pumpet baller og bar eske på eske med mat. Klokken nærmet seg 08.30 og avspark, men hvor var dommerne?! Jeg kjente nervøsiteten stige, hadde vi husket å bestille dommere? Alle ungene var delt inn i lag og team managerne var spente og klare for sin første kamp. Jeg så meg rundt og tittet bort på de andre – var de like stresset som meg nå eller? Thomas var heldigvis det, og det tok ikke lang tid før jeg skjønte vi var enige om at dette var en kjedelig start på dagen. Etter mange telefoner fikk vi tak i han som hadde med dommerne å gjøre, vi hadde booket dem for dagen! Det hadde vært en stor bilulykke på veien til stadion så dommerne stod fast i trafikkork. Lettet over at dommerne kom 20 min for sent ordnet vi alt på sparket og brukte fotballgutta som dommere den første kampen.

Klokken 7....
Brasil entret banen i kjent stil

Engasjert Team Manager
Lunsjpause og kø av team managere i matboden
Mange mager å mette
Gary, en av Rangersgutta, med laget sitt, Tyskland

Angel tok seg av nedkjølingen...
Folksomt rundt scoreboarden
Jessica fra Australia og Matthew som er regnskapsføreren til Whizzkids
Tobago spillte en bra kamp og kom videre til mellomspillet

Pia og meg med fotballgutta
En liten flokk å holde styr på...
Brasil jubler over å være videre til finalen
Håper det ikke begynner å regne...





Deretter gikk dagen uten trøbbel. Solen skinte, barna hadde det fantastisk morsomt, alle Team Managerne storkoste seg og var til stor hjelp og støtte for lagene. Jeg var også glad og fikk løpe fritt rundt å sjekke at alt og alle var i orden. Jeg knipset bilder i håp om at Marcus ikke skulle merke at vi ikke hadde en fotograf tilstede. Utpå dagen kom det mange tilskuere på tribunene også, både elever og lærere på skolen kom for å se på. Koret stilte seg opp og sang like vakkert som alltid og nok en gang ble jeg meget imponert over de små kroppene med den sterke stemmen.
Koret som vant Sør Afrikansk mesterskap!
Tribunen var full til tider
Timene gikk og lag etter lag falt fra i turneringen, tid for finale! Brasil mot Portugal, to veldig jevne lag som begge ville ha gullmedalje og pokal. Stemningen var høy, alle lagene hadde samlet seg rundt banen, det ble sang og dans. Kampen endte 2-0 til Portugal etter sleipt spill med to målvakter!

Medaljeutdelingen ble høytidelig og vakker med stolte ungdommer som fikk medalje og påskeegg. I tillegg til pokal til vinnerlaget, kåret vi også turneringens beste spiller, som ble ei jente som ble veldig overrasket og glad for pokal!
Dagens beste spiller!
Portugal vant hele turneringen!

Etter 250 bilder og et par utslitte føtter var dagen over. Vi hadde kommet oss vel gjennom å organisere en fotballturnering for 192 barn, 32 Team Managere og 5 dommere… Og best av alt, alle var fornøyde! Flere av de som har vært med tidligere kunne fortelle at dette var den mest vellykkede turneringen noen sinne i Africaids historie! Vi klarte det med god margin altså!

For å feire det hele dro Cecilie, Thomas og jeg på en av favorittrestaurantene, Marcos i Florida rd, og spiste pizza og pasta. En vel fortjent middag etter en fantastisk dag. Vi er alle utslåtte nå, men alt strev og slit var verdt hvert et sekund av denne dagen!

Og i morgen sitter en glad rektor på en skole i Edendale med nok en trofé han kan ha i samlingen på kontoret sitt…