Jeg har overhodet ikke hatt følelse av at det har vært påske, men jeg har hatt en super tid allikevel. Vi tok oss fri fra fredag til mandag og fikk fylt tiden med mye moro. Jeg tok på meg jobben som påskehare og lagde påske”egg” til gjengen.Lørdag (tror det var påskeaften… Dagene går i surr) var vi opp tidlig får og sjekke ut påskeværet, men det var ikke så gode nyheter som vi hadde håpet; overskyet, men bra temperatur. Der brast drømmen om en lang dag på stranden. Vi kjørte ned til byen og dro på KwaMusha museum hvor Paul ventet på oss. Dette museet var omtalt som et ”must see” ifølge Lonely Planet, for å være ærlig tror jeg ikke de har vært der… Det handlet om Durban under apartheid, men var veldig glorifiserende i ”hvit” favør, og generelt ikke så veldig lærerikt. Det tok oss ca. 20 minutter å jobbe oss gjennom de tre rommene som huset historien, så var vi klare for lunsj. Vi dro ned til South Beach og fant oss en restaurant ved stranden slik at vi kunne se på det yrende folkelivet mens vi nøt wrapsen. I tillegg til at det var veldig mye folk på stranden på grunn av påskeferien, var det også en stor Hare Krishna- festival. Det var mange indere som hadde funnet frem finstasen og tatt med seg familien dit. Etter lunsjen gikk vi ut på moloen for å se på alle surferne som lekte seg i de enorme bølgene. Til stor overraskelse møtte vi på Knut (han fra Norge) og Emma (kjæresten), mens vi stod og pratet med dem så vi jammen han ene som bodde på samme hostel som oss i Southbroom ute i vannet på body board! På fem minutter hadde vi møtt de få vi kjenner i Durban på samme plass! Vi tilbrakte noen timer på stranden og så på blant annet vannscooter- konkurranse. Da vi hadde fått nok av diesellukt og støy tok vi bena fatt og tuslet opp til Hare Krishna festivalen. Der var programmet i full gang med foredrag om oppdragelse, meditasjon og indisk pling- plongmusikk på full guffe over høytaleranlegget. Det som var mest fascinerende der for meg var definitivt de merkelige Hare Krishna- munkene som labbet rundt i sine oransje filler, og den lange hårtufsen midt på det ellers barberte hodet. Alle matteltene på festivalområdet resulterte i en fantastisk lukt som var alt for fristende til å motstå. Vi småløp gjennom mengden av mennesker som var fult opptatt av å se ei jente i 12års alderen danse til indiske rytmer. Da vi endelig nådde matteltene var det bare å velge og vrake, jeg endte opp med noe frityrstekt med veldig sterk krydderpotet inni. God, men for sterk for min sarte tunge. Etter en fin opplevelse gikk vi nok en gang ned mot stranden. Det virker som det var for mange fristelser for oss matglade nordmenn, for Cecilie og jeg kunne bare ikke motstå synet av stekt mais… Da vi kom ned på strandpromenaden hadde vi akkurat fått i oss maisen da en ny matopplevelse stod for tur. Helt uventet kom det snikende en himmelsk duft som lokket alle sansene våre til en gul bod med rød skrift, ”Dinky Donuts”. Da var det definitivt gjort, der stod vi med et brett med ti små donuts, halve med karamellsmak og andre halve med sjokolade. Hver og en av dem førte oss inn i en mattranse som tok oss inn i en verden av små søte Dinky Donuts, dynket i sjokolade og strø, som ropte om å bli spist av nettopp meg! Fantastisk! Vidunderlig! Herlig! Da vi hadde vendt tilbake til oss selv igjen, oppdaget vi MilkyLane litt lenger borti gata. Der får man kjøpt veldig god is og milkshake, og nok en gang kunne vi ikke si nei til fristelsen. Påskeaften ble avsluttet på stranden hvor det var en stor konsert med mange ulike lokale artister. Folk hadde strømmet til og stemningen steg med månens fremtreden på himmelen. Alt i alt en fin, og mett påskeopplevelse i Durban!
Gjengen på Moloen hvor vi møtte stort sett de vi kjenner i Durban
På Hare Krishna- festivalen. Vet ikke helt hvem Thomas prøverå etterligne... ;)
Mmmm... Indisk mat!
Nye liv langs stranden
Donuts...
Is... Søndag var det sol, blå himmel og en forfriskende vind. Vi pakket sekkene og vendte entusiastisk mot Suncoast Casino Beach. Vi betalte 5 Rand for en seng og rigget oss til for å jobbe intens med brunfargen. Det var påskeunderholdning med masse ”give- aways” og artige konkurranser å se på. Klokken tikket mot halv 2 og det var tid for å kjøre hjem, Pia og jeg hadde nemlig en avtale. Paul hadde invitert oss til sin siste kamp i fotballsesongen og denne avgjorde om Manning Rangers kom med til kvalifisering til 2. div eller ikke. Med meg som kartleser og med musikken på full vreng, kjørte jentene mot det som skulle vise seg å gjøre dagen ende mer strålende. Pia presterte å utføre tidenes kvinnfolkparkering som var så flott at vi ikke gadd å flytte på mesterverket. Da vi skulle gå mot tribunene ble vi grepet av en inder som absolutt skulle ha oss med til VIP- teltet. Der ble vi mottatt av manageren for klubben og kona som plasserte oss ved et bord med utsikt mot banen. Vi ble servert det vi ønsket av drikke, både med og uten alkohol, og et ubeskrivelig godt indisk måltid! Folk hadde fått med seg at vi hadde arrangert WhizzKids- turneringen som Manning Rangers hadde deltatt på, og det gjorde at vi ble oppvartet og underholdt på øverste nivå. Kampen som vi faktisk kom dit for å se, ble det ikke noe av, motstanderlaget sto fast i trafikkork. Det resulterte i at Manning Rangers fikk poeng og gikk til kvalifiseringen. Alle som hadde møtt opp for å se kampen gikk bananas. En avis hadde møtt opp for å skrive om kampen, og da det var tid for lagbilde måtte selvfølgelig Pia og jeg være med på det!
Mens vi var på kamp hadde vi fått ei ny jente i huset, hun heter Sarah og er legestudent fra England. Som alle andre nykommere måtte jo hun også få en ordentlig velkomstfest, noe Pia, Paul og jeg stod for. Vi tok henne med på JoCools hvor det var mye folk og god stemning. Hun fikk prøvd ut lommeboken på de billige drinkene, konklusjonen ble at dette var priser man kunne spandere med! Da vi hadde fått nok kl 1, tok vi med henne på nattmat på My Diners. Der bestilte vi selvfølgelig Bunny Chow, ingen kommer unna den!
Påskeharen var på stranden også!
Herlig påskevær!
Pias flotte parkering! Over kantsteinen og plass til en hest bak bilen!
Pia og Sarah
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar