Helgen i Southbroom

8.3.08

Fredag morgen var det bare å være oppe og klar for morgenmøte kl 08.00! Puh… det var en trøtt gjeng som var samlet rundt bordet. Siden Marcus ikke er her på turneringen, måtte alt gjennomgås denne morgenen. Vi var stort sett i andre tanker enn jobb, vi gledet oss til å sette oss i bilen å ha ei hel helg uten jobb!

Kl 11 dro vi fra Durban med retning sørkysten, nærmere bestemt Southbroom. Det tok ca 1,5 timer å kjøre dit, altså overkommelig for en helgetur. Vi var godt forberedt med masser av godteri i baksetet, og cdspilleren pumpet ut lyden av de to cd-platene som var brent for anledningen. På hostellet ble vi mottatt av fem gneldrete bikkjer og Nathan, som eier plassen. Han introduserte oss for hundene, vi fikk hilse på mammaen (den største kjøteren med brun pels med navnet Inga), og pappaen (den minste av alle bikkjene) og de tre valpene (som hadde blitt nokså store). Det var en koselig og avslappet plass med basseng og bar, akkurat det vi trengte! Vi hadde en regel om at vi ikke skulle prate om jobb i det hele tatt i løpet av helgen, nå skulle vi bare slappe av! Det klarte vi med stil!
Hostellet i Southbroom

Den store brune er mammaen, og den minste hvite er pappaen til de andre....

Det første vi gjorde var å utforske stranden. Det blåste en del og det var store bølger, stranden var idyllisk. Vi skulle absolutt over et berg for å se hva som var på andre siden, da vi med ett hørte Cecilie og Thomas rope ”VILLSVIN; VILLSVIN!” Pia og jeg kom løpende og prøvde å se etter villsvinet, men vi så ikke noe. Plutselig spratt det fram en brun dott som så ut som en gris, men som hoppet som en kanin. Det var den rareste skapningen jeg noen sinne har sett! Etter å ha prøvd å ta bilde av dyret uten hell, gikk vi videre bortover stranden. Vi fant ut at det var best å starte solingen på berget i stedet for stranden, krabbene hadde nemlig erobret sanddynen. Etter noen timer i solen trasket vi tilbake til hostellet og fikk oss en liten blund før middag. Valget av restaurant falt på en som lå ved en vakker lagune, hvor jeg hadde håpet vi kunne sitte å høre bølgene bruse… Vel, idyllen sprakk raskt da projektoren ble slått på og amerikansk fotball overdøvet alt, dette inkluderte også all sosial småprat rundt middagsbordet siden Pia og Thomas ble helt paralysert av det som skjedde på skjermen.




Lørdag bød på mer strandliv! Tok turen til Main Beach hvor vi fant oss til rette lengst mulig bort fra folk. Vi lekte i de enorme bølgene helt til strømmen ble så sterk at den tok Cecilie under vann og skylte henne opp på land. Da var definitivt morroa over og vi pakket sekkene for å dra på butikken for å forberede kveldens Braai (grillings.)


Vannet i Southbroom var rimelig kaldt!

Gjengen koser seg i bassenget

Grilldronninga
Zac fra Israel lært oss kortspillet "ass hole"


Vi fikk besøk av ei ape i kjøkkenvinduet da vi lagde mat, den ville gjerne ha litt loff. Var artig å endelig ha sett en på nært hold!

Søndag våknet vi av HØY musikk som ristet huset opp fra grunnmuren. Klokken var bare 8 så vi skjønte virkelig ikke hva som var på gang. Både Pia og jeg ble irriterte og nektet å stå opp så tidlig. Etter en halv time var jeg fortsatt våken og i tillegg rastløs, så jeg dro meg ut av sengen. Jeg møtte Nathan på kjøkkenet som kunne fortelle at han hadde prøvd å vekke oss med høy musikk… Jøss, sier du det! Jeg måtte rett og slett le, han ville bare vite når vi skulle reise… Cecilie og Thomas, som også hadde irritert seg over morgenstøyet, kom også tuslende ut fra sitt lille skjul. De skulle på golfbanen hvor Thomas skulle få prøvd ut sitt nye golfantrekk – blå Nikeskjorte, sorte og hvite sko med (røde!) nye sokker i. Han så veldig flott ut. Pia og jeg koste oss i nærheten av bassenget og baren i selskap med de fem hundene.

Thomas fikk endelig brukt sitt nye golfantrekk

Når man ikke har golfbil, hvem skal da trille køllene? Kjerringa vel!!

Hundene var noe for seg selv! Det fikk vi erfare da vi kom opp fra stranden første dagen og gikk på veien bak huset. ALLE hundene i nabolaget kom løpende til gjerdet og bjeffet og ulte, inkludert bikkjene hos oss. De ga seg ikke før vi var ute av syne, det er ikke et menneske som lydløst passerer den veien der, fint med slik trygghet på nattestid…
Det er ikke greit å være en overvektig hund i varmen... Best å ligge og spise!
Thomas koser med den 16 årige pappaen som nesten er blind