29.feb - 2. mars

29.2.08
Nok ei helg er overstått! Tiden går så utrolig fort, jeg rekker ikke å oppfatte at det er mandag før helgen griper tak i meg igjen. På fredag slapp vi å kjøre den lange turen til Edendal, Marcus skulle dit selv. Dermed var hele gjengen hjemme og jobbet med hvert vårt frem til klokken 13, da fikk vi fri og tok turen bort til Musgrave shoppingsenter. Pia fikk ny hårsveis og Thomas og Cecilie får briller snart! Vi passer på å gjøre ALT som er billigere enn hjemme mens vi er her... På kvelden fyrte vi opp grillen, tok pilsen ut av kjøleskapet og dekte bordet ute på terrassen. Livet er herlig! Vi fikk besøk av Paul som vi foret med hans andre middag for dagen. Vi hadde en veldig koselig kveld som ble avsluttet med en film - "Hooked up".

1.3.08
Kvikke og raske tok vi morgenutflukten med stor entusiasme. Thomas og Cecilie dro til Michelle Park og så på mange rare dyr, i bur vel og merke... Alligatorer, vaskebjørner og apekatter osv. De hadde hatt en fin tur og fått sett på mange fine blomster, og i tillegg opplevd hvor heslig det lukter når noen hundre dyr i bur skal gjøre sitt nødende.

Jeg tok med Pia til Essenwood Market hvor vi var for noen uker siden og spiste god frokost. Nå kan hun endelig forstå hvorfor jeg snakket om den frokostopplevelsen i 20 minutter sist gang! Boris hentet oss da vi følte at vi var klare for litt solbading. Vi kjørte til Casino Beach på North beach hvor det var uforståelig lite folk langs stranden. Vi slengte fra oss sekkene og kastet oss ut i de store bølgene. Vi la oss ned på stranden for å sole oss da vi skjønte hvorfor det ikke var folk der.... det blåste! Vinden hvelvet "hele" stranden over oss, og våte som vi var så vi ut som tre sandmonstre. Heldigvis var det gressplen like ovenfor med solsenger og det hele. For skralle 5 rand (ca 3 kr) kunne vi ligge der hele dagen og i tillegg ligge behagelig! Like bak oss lå det to gutter og solte seg og disse skulle vise seg å være to dårlige representanter for den sør afrikanske befolkningen. Det første de presenterte å spørre om var hvorfor vi snakket norsk sammen – det var vel bare for å få oppmerksomhet! Engelsk er jo tross alt verdensspråk nummer én, da burde vi også snakke det! Deretter ballet det bare på seg og de begynte å snakke om at de ikke kunne forstå at vi gadd å komme hit å jobbe med HIV og AIDS, alle problemene de svarte hadde var ikke deres ansvar… Jeg kjente jeg ble utrolig sint og måtte bare late som jeg var opptatt med å lese Pondusbladet mitt. Cecilie og Thomas møtte oss på stranden og vi fikk alle jobbet litt med brunfargen. Da klokken slo 16 var vi kokte etter all solingen og utslitt etter heftig lek i bølgene, da var det godt å ha matsenter like ved! Nachos og salat på hele gjengen. Da vi kom hjem var Lewie i gang med å lage middag til de andre i huset, pluss at vi hadde besøk av tre jenter. Etter en dusj og fem minutter på sengen slo vi oss ned med resten av gjengen som akkurat skulle begynne på desserten. Altså kom vi i perfekt timing for litt tiramisú! Vinflasken ble stadig byttet ut med en ny og stemningen steg rundt bordet. Vi tok turen ned til byen og Egagasini som er en slags house music club. Var ikke det helt store der, så vi samlet flokken og stappet oss inn i en taxi. 12 voksne i en taxi er kanskje ikke helt lovelig, men gøy var det! Vel fremme på Cool Runnings var stemningen mye bedre. Bob Marley hersket både musikken og drikken i glassene våre og sørget for nok en artig kveld ute i Durban! Natten snek seg inn på oss og klokken 4 var vi alle trøtte og slitne i rockefoten.

Etter en slik natt på byen sier det seg selv at søndag ble en lat opplevelse. Fikk sett slutten av en kjedelig Arnold film som Boris og Lewie klarte å krydre oppmed sine utallige kommentarer. Bestilte middag som kom på døren og så var kvelden over oss igjen.