Marie i Sør Afrika: mars 2008

Torsdag morgen våknet jeg av at Paul kom innom i 08 tiden! Han skulle bare svinge innom for å overlevere onsdagens avis hvor bildet fra fotballkampen på lørdag prydet baksiden av sportsavisen! Haha… Paul kunne fortelle at manageren hadde sørget for at fotografen hadde kuttet bildet slik at vi var med… Ja, det kunne vi se for det var jo nesten ikke noen spillere med!

Vi fikk dratt alle ut av sengene og satt oss i bilen ved ti - tiden. Vår nybrente cd stod i cdspilleren og turen mot Hluhluwe var definitivt realitet. Pia satt bak rattet og hun har definitivt blitt litt av en råtass i trafikken, blir noe annet å komme hjem til Norge å kjøre i 70- 80 igjen! Etter noen skumle forbikjøringer som Pia ikke hadde noe med, men som kunne endt ille for oss allikevel syntes vi at vi hadde kjørt litt vel lenge. Hvor i verden var vi egentlig? Jeg tok en titt på kartet og så til min forbauselse at vi hadde kjørt 3 mil for langt! Pia tok en vakker u-sving midt på motorveien med retning Hluhluwe… igjen. Vi kom oss frem til slutt og startet ferden gjennom reservatet i vår lille blå Polo vi hadde leid. For å komme til Hilltop Camp hvor vi skulle sove, måtte vi nemlig kjøre vår egen bil i ca 45 min gjennom villmarken. At det definitivt var villmark oppdaget vi rett innenfor Memorial Gate hvor en flokk sebraer tok imot oss. Vi var helt ville og dro opp kameraene og knipset i vei. Etter en heftig fotoseanse fortsatte vi ca 500 meter… der ventet et digert nesehorn på oss midt i veien! Vi kom oss ikke videre! Veldig skeptiske betraktet vi det enorme dyret som lett kunne løpt ned vår lille Polo, en tanke alle prøvde å fortrenge.

Vel fremme på Hilltop var vi klare for is! Vi satte oss ute og nøt den helt fantastiske utsikten over reservatet! Vi booket safari og innviet leiligheten vår som var ganske langt fra et telt som mamma trodde jeg skulle sove i! Haha… Jeg hadde nok ikke sovet i telt med løver og hyener som nærmeste nabo, ikke rart mutteren var nervøs! Vi var alle utslitte og sovnet med en gang hodet møtte den myke puten. Vi våknet igjen til middagstid og kjørte ned til restauranten hvor vi med stor begeistring så at det var bufeet! Vi tok helt av og spise sikkert 5- 6 runder hver! De hadde alt mulig av spennende retter vi bare måtte prøve, da vi hadde kommet oss gjennom middagen ventet en like fristende dessertmeny inkludert et fantastisk ost- og kjeksbord! Vi brukte to timer på å spise og servitørene tenkte nok sitt om disse gribbene. Man må jo stå på og spise alt man kan når det er samme pris uansett!

Fredag startet mye tidligere enn vanlig, kl 0440 var jeg oppe og spise Kornflakes! Til og med Pia var lett å få ut av sengen, ingen tvil om at alle gledet seg til sin første Game Drive i Hluhluwe! Kl 0410 møtte vi pliktfulle og presise fulle av spenning. Vi hoppet opp i Land Roveren som allerede var pakket av eldre australiere og selvfølgelig et par tyskere ( de er jo overalt!) Spotten var tent og guiden lyste heftig etter refleksen fra dyreøyne i det tette mørket. GIRAFF; GIRAFF! Jeg var helt gira! Mitt første dyr på safari var giraff! Med lysets frembrudd kunne vi lettere se flere dyr. Vi var heldige å se hvitt nesehorn, hyene, elefant, impala, gribb, sebra og bøffel. Vi kom vanvittig nært og vi fikk tatt noen bra bilder. Vi møtte to elefanter etter en lang jakt etter dem. Guiden vår var veldig flink og erfaren og visste hvor han skulle lete, fulgte alle spor han kunne finne til vi møtte på dem midt i veien. Ca fem mener fra dem kunne vi betrakte de flotte dyrene! Da vi hadde stått der en stund hadde Pia, som for så vidt la merke til alle små og store dyr fra baksetet, oppdaget en hel flokk giraffer! Ganske godt gjort å se dem for de var langt, langt oppe i en ås. Guiden vår ble gira og ville vise oss giraffene på nærmere hold. Han presset Land Roveren opp den lange og hullete bakken. Vel oppe på toppen med giraffene vaglende rundt nedenfor oss pakket guiden frem piknik- kurven og kunne by på kjeks og kaffe/ te. Var magisk å stå der oppe i den friske brisen, se solen stå opp for en ny dag og giraffene spise frokost like i nærheten. Jeg elsket det! Etter tre timer på safari var det første vi gjorde å booke en ny tur på kvelden! Vi hadde fortsatt ikke sett ”big five”, vi manglet løve og leopard! Vi fikk lett tiden til å gå til neste tur kl 17. Jeg var helt utslitt etter å ha stått opp kl 4.40! På kvelds turen hadde vi samme guide som tidligere så han tok oss med på en annen rute hvor det var større sjanse for å se løver. Vi kjørte og kjørte, men så ikke så mange dyr generelt. En ensom sebra, gnu, nesehorn og en flokk impala… Og sebra selvfølgelig, men det var ikke så spennende mer. Tror sebraene er lik japaneserne i dyreverdenen, de er overalt. Da mørket hadde brutt fram fikk Thomas ansvaret som lysmann, en jobb han virkelig tok seriøst! Har aldri sett noen leve seg sånn inn i safarilivet. Han byttet på hvilken side av bilen han lyste, lyset sveipte høyt og lavt – det kunne jo ligge en løve i gresset og en chita i treet! Da motet mitt begynte å svinne ble Thomas i fyr og flamme i forsetet! Hyene! Han fikk peilet lysstrålet mot dyret og vi kunne se at det spiste en impala! Mat for hyener betyr løvemat! Alle i Land Roveren ble plutselig helt med og lyttet intenst på knaselydene fra bein som knuste mellom hyenens tenner. Guiden kjørte oss frem og tilbake, men ingen løver, bare flere hyener som ville ha middag. Det betydde at vi var så nær, så nær.

Safarien var en kald opplevelse, da var vi veldig fornøyde da Cecilie kom på den gode ideen med å sitte under håndtørkeren! Vi fikk tinet oss opp litt og gikk til middag som var booket i god tid på formiddagen. Ikke snakk om at vi skulle gå glipp av enda en buffé! Det var grillmat på menyen og personlig var alt enda bedre enn dagen før! Jeg klarte å få i meg to runder middag, en fruktkompott og sjokoladekake! Tok oss god tid og lot oss ikke stresse av at de holdt på å stenge rundt oss, maten skulle ned uansett. Vinen tok vi med ute i baren hvor vi satte oss ved vinduet for å se på det vanvittige tordenværet som hadde kommet over Hluhluwe! Har aldri sett lignende! Lynet lå lenge og lyste opp himmelen og vi kunne se (og føle) at det slo ned flere ganger. Den ene gangen fikk vi litt av et støkk da det slo ned i det bygget vi satt i! Ikke overraskende når hotellet lå på toppen av et fjell, men allikevel!

Klokken 10 sjekket vi ut fra Hilltop og kjørte mot St. Lucia som er at fantastisk område som ligger på Unesco World Heritage site. På veien kjørte vi forbi skilt som advarte mot flodhester! Omsider fant vi frem til Hornbille Bed & Brekfast, et flott hus like ved sentrum med basseng og en ivrig tourguide som eier. Vi kjørte rundt omkring for å bli kjent med plassen. Nede ved stranden fikk vi raskt erfare hvorfor det var advarsler mor flodhester, det var mange som lå langs vannkanten. Mengder av krokodiller kunne vi også se, altså fristet det ikke veldig med en dukkert. Kl 16 hadde vi booket båtsafari på innsjøen, der fikk vi sett mange fugler, krokodiller og flodhest – alle veldig, veldig nært! Var velsig spennende å se de enorme dyrene ligge og døse i vannet.

Søndag kl 0400 dro Cecilie og Thomas på safari igjen! Pia og jeg ble igjen i St Lucia for å se krokodillene på nærmere hold. Vi kom midt i fôringstiden og fikk overvære svelgingen av noen døde kyllinger. Etterpå ble vi med guiden bort til dammen der alle de små baby- krokodillene bodde. Der fikk vi også holde en! De var så myke og gode å ta på!

Tiden i St. Lucia nærmet seg slutten. For å få en perfekt avslutning på helgen leide Pia og jeg hester og dro på ridetur langs stranden. Kunne ikke fått det bedre akkurat da! Sol, bris og ridende langs vannkanten! ”Lekker” som de sier her… Betyr det vel det samme som på norsk tror jeg…