Cecilie og jeg hadde en fin prat med Thami i går. Vi fikk vite litt om hvordan han opplevde å være svart under Apartheid, at han bare kunne være "seg selv" i Townshipen, livet ellers var veldig begrenset. Det er rart å tenke på at det ikke er lenge siden han ikke kunne gå fritt rundt i Durban, han måtte alltid vise hensyn til hvite og ble alltid sett ned på. Jeg kan ikke forstå at noen ikke kan like Thami for eksempel! Han er en fantastisk koselig kar, da blir det helt fjernt for meg å tenke at han ikke er en bra person fordi han er svart. Han fortalte også om hvordan han har det i dag i forhold til dette, at Apartheid fortsatt ligger litt under overflaten. Han sier at han ikke føler seg uvel når han er med hvite generelt, men hvis han må i møte med bare hvite ville det blitt ubehagelig. Jeg fortalte også at jeg synes det er litt vanskelig å være hvit her fordi jeg er redd de skal oppfatte meg feil. Da var det godt (og trist) å høre at de svarte skjønner at jeg er turist og at jeg har like stor interesse av å bli kjent med dem som med hvite. Første helga da vi var ute på byen (cool runnings) merket vi veldig godt at de satte pris på at vi var åpne og imøtekommende. Vi var stort sett de eneste hvite, og alle ville danse med oss, og først og fremst jentene. Grunnen til at jeg synes det er trist at svarte her skjønner vi er turister, er at Thami fortalte at de hvite sør afrikanerne ikke vil ha så mye med de svarte å gjøre, de har seg og sitt å bry seg med. Slik fortsetter altså Apartheid på et vis. Cecilie fortalte at hun har oppfattet de hvite her som overlegne ovenfor de svarte, de føler seg bedre. Når jeg har tenkt litt på det, og observert det er jeg helt enig! Hudfarge spiller en mye større rolle her enn det ville gjort i Norge. Det var også noe spesielt å se hvordan folk så på Knut (han norske) og kjæresten som er svart, når de gikk hånd i hånd. Det er tydelig at det ikke er dagligdags at hvite og svarte er kjærester!
Hmm... Andre tanker om livet her... Det er slitsomt med all sikkerheten! Å alltid lukke alle vinduer om natten, å låse to ytterdører og å ha gitter foran vinduene! Man må alltid tenke på om det man gjør kan være farlig. Spesielt når man er ute, man hører hele tiden skrekkhistorier. Skal ikke legge ut så mye om det her, da blir det vel stor oppstandelse i heimen! Kan si såpass at man mister veldig mye av friheten, for eksempel kan man ikke kan gå på gaten uten å være oppmerksom, det er ikke bare å ta en taxi hjem på kvelden, eller stikke innom butikken fordi man glemte å kjøpe sjokolade. Marcus fortalte ved middagsbordet i dag at de fleste her møtes på kjøpesenteret. Der er det vakthold og derfor trygt å ta en kopp kaffe! Man ser visst også lite til naboene sine her, de er tross alt på andre siden av det høye gjerdet med piggtrå eller strøm i! Har ikke tro på at borettslagene her har dugnad! Det er et utenkelig liv for meg dette her, kunne nok ikke bodd i Sør Afrika over en lengre periode. Det er jo så synd for jeg liker meg veldig godt her, alt er så bra ellers! Kan ikke si jeg savner snø, speilblanke fortau, gå rundt innpakket i klær og fortsatt fryse.
Så en liten bildeseanse fra den siste tiden… Det blir stadig mindre bilder å vise for det er ikke lenger så mye nytt å ta bilde av… Men vi prøver:
Marcus skal kjøre denne bilen til Kongo om ei uke! Kan ikke tenke meg den holder hele veien!
La oss for all del håpe at bilkjøperen ikke ser under setet..!
En radiostasjon ga oss noen datamaskiner og en eske med ledninger og noen telefoner....? Ikke noe vi hadde bruk for så marcus ga det til noen gutter som likte elektronikk. Var et artig syn å se dem gå oppover veien bærende på esken med ledninger til alle kanter!
