Den Store Dagen!

Turen startet på Hamar jernbanestasjon kl 1308 den 30.januar. På Garder moen var Cecilie + foreldre og Thomas allerede på plass. Veldig rolige og avslappet sjekket vi inn og kom oss nesten helt ubemerket gjennom sikkerhetskontrollen.... Cecilie måtte jo bli stoppet for full gjennomgang av håndbaggasjen! Den avslappede stemningen som hang over oss skulle fort bli snudd på hodet og forfølge oss på hele reisen til Sør Afrika.


Flyet til London var nemlig forsinket med en halvtime! KRISE for vi hadde i utgangspunktet litt over en time på Heathrow, og mindre enn det er nesten umulig på den flyplassen! Stressa og nervøse forbredet vi oss på en natt i London og med ny avgang til Johannesburg neste dag. Men slik ble det heldigvis ikke. Da gjengen ankom London hadde vi tidenes maraton fra terminal 4 til 1 (for de som vet hvor store avstander det er på den flyplassen er det imponerende) på 20 min! Hesblesende og gjennombløte av svette ankom vi gaten... og hva ventet oss der? KØ OG FORSINKELSE! Det var bare å roe nervene for tiden gikk og vi ventet en time før vi var i lufta og på vei mot Johannesburg.

13 timer i lufta var lenge, og det tok på! Å prøve å sove sittende i et trangt flysete og tung luft er en ting, men i tillegg å bli nærmeste nabo med en he****es gneldreunge som trengte seg gjennom øreproppene var det bare å ta farvell med den dype natesøvnen. Da vi ankom Johannesburg trodde vi at vi hadde god tid, men nok en gang viste det seg at det ikke skulle være noe som het 'god tid' på denne reisen. Forsinkelsen fra London ga oss et nytt maraton fra henting av baggasje, til innsjekking, gjennom sikkerhetskontroll og helt frem til gaten... hvor flyet var en halv time forsinket!!! ENDELIG var flyreisene over for denne gang!

I Durban kom heldigvis baggasjen så vi slapp å leve uten koffert de kommende dagene. Marcus, som er leder av prosjektet, stod klar i ankomsthallen og ventet på oss. Han ble skrekkslagen da han så baggasjehaugen og det hele resulterte i at jeg og Marcus kjørte med baggasjen i hans bil, mens resten tok taxi. Det føltes veldig godt å vise Marcus at baggasjen stort sett inneholdt gaver til han, og ikke overpakking fra vår side.

Huset vårt i 313 Clarke Road overgikk alle forventninger! Det er helt fantastisk nydelig her, med en gjennomført afrikansk stil- akkurat slik drømmehjemmet mitt skulle vært! Vi var slitne alle sammen og var uvel i magen etter kjip flymat. Pia, Marcus og jeg tok en tur på butikken og handlet mat som gikk ned på høykant. Endelig fikk vi dusjet og freshet oss opp litt etter den stressende turen.

De vi har møtt i dag er de som holder til i huset vi bor i, nemlig Marcus- en kar fra Wales med et utrolig behagelig vesen, Stefan fra Tyskland som har jobbet her i 5 mnd som frivillig og Angel som er hushjelpen vår. Stefan fortalte oss at Angel er helt rå når det gjelder vasking! Hvis hun ser at vi bruker et par klær en dag, så er de i vassk dagen etter selv om vi ikke har bedt henne vaske. For hun leter til hun finner dem- vasker og stryker og henger de på plass på rommene våre! Fantastisk :D Bedre enn å være hjemme dette jo! Haha...